Mye ulovlig bygging i Natal.
Bygging på ulovlig mark er et problem i Natal.
Natal er den nest minste hovedstaden i landet, like foran Vitória i Espírito Santo, og nesten 40% av sitt område regnes som Zone Environmental Protection (ZPAs) (beskyttet av miljø-lover) – inkludert Parque das Dunas, den nest største urbane parken i hele Brasil. All denne omsorgen er basert på sårbarheten i habitatet hvor byen ble bygget, et komplekst miljø dannet av sanddyner, mangrover, laguner og sandbanker. Gitt dette faktum så har byen ‘lite’ nyttig område for urban fortettning. Det er derfor at landkonflikter blir sett på som et «forutsigbart» problem, men ingenting rettferdiggjør invasjoner og okkupasjoner av deler av dette miljøet her i de fire hjørnene av fylket.
Mange pågående rettsaker vitner om myndighetenes problemer med å få folk til å overholde de kommunale miljø-og urbanismen ved lover som søker på flere måter å operasjonalisere administrative prosedyrer og å overholde rettskjennelser for å hindre ulovlig selvtekt og / eller fjerne inngrep på offentlige områder i nabolag Planalto, Lagoa Azul, (ZPA-9), Guarapes (ZPA-4), Dix-Sept Rosado (Lagoa de São Conrado), Nazarè, Cidade Satelite, Cidade da Esperanca, Petrópolis, Redinha og Via Costeira. Fem av disse tilfellene går gjennom domstolene, har resten blitt ledsaget av administrative rutiner.
«Kontrollen må være konstant, fordi at det er fredet, men plass er fortsatt ledig for bygging av offentlige anlegg, fortau med minst to meters bredde etc. Larissa Fonseca, leder ved Institutt for by-og miljøovervåking Semurb, som formelig er «begravet» i søknader og prosesser, så innrømmet Larissa at det vanskelig å fastslå hvor mange søknader som i bunn og grunn er tuftet på et lovlig grunnlag?
Hun erkjenner at strukturen av sekretariatet er nok til å dekke hele etterspørselen – `men «trenger minst en ny gruppe» for å jobbe med slike saker og da fremdriften av inspeksjoner nå er enda tregere på grunn av streiker ved kommunalt ansatte siden juli. Ansatte holder seg innenfor streikelovene og arbeider 50% av den aktive rammen. Foreløpig jobber 15 innenfor skatteoperering i urban overvåking og 16 innenfor området av miljømessige håndhevelse.
Larissa Fonseca sa at målet for Institutt for tilsyn med Semurb er løse alle søknader/tvisterinnen utgangen av dette året. Flere tvister er under avsluttning og for noen vil det bety utkastelse og destruksjon pga ulovlig bygging på offentlig mark og i miljøsoner beskyttet av ZPA og andre lover.
Assisterende Surveillance Semurb ingeniør Sueldo Medeiros, understreket at Semurb «kan tjene som en modell i kommunal struktur hvis det var bedre strukturert.» For Medeiros, ville tilstedeværelsen av «en teknisk trent stabt» kunne gi raskere prosedyrer». Han siterte mangelen på et slikt spesialisert team og en aktiv «beredskap» for å møte rettskjennelser som utkastelse og riving.
«Vi er avhengige, for eksempel av at lastebiler og traktorgravere fra andre avdelinger, og mye av det vi har oppnådd finansiert gjennom bytteavtaler med bøter,» forklarte han. «I stedet for å belaste bøter på noen selskaper sitert av Semurb, utvekslet for utførte tjenester, for timer med bruk av visse typer utstyr.»
Om den siste okkupasjonen av ZPA-9 og 414 i retten Planalto, mener Sueldo Medeiros dette raids «ble orkestrert»:. «De er veldig godt organisert av usynlige bakmenn og ikke av en eller annen hjemløs familie som det skal gi inntrykk av. De som står bak er velstående mennesker med dyre biler og med økonomisk motiv for å mele sin egen kake – ikke de fattiges.
Beboere kloss opp til flere av disse okkuperte områdene, bekrefter at det drives en velorganisert kampanje mot myndighetene og det brukes ufine metoder til å skaffe seg en personlig vinning på bekostning av fattige mennesker som heller kunne blitt bosatte ihvertfall i noen av disse områdene. Det er store penger i slike utmattelses-kampanjer mot kommunale myndigheter, bare at det er ike mennesker som skummer av all fløten dessverre.
Vi ser for oss en lang og strevsom kamp mot slike ulovlige påbygginger, da det er enda møysommeligere å få revet ned igjen bygninger etc. pga et komplisert lovverk – selv om det i utgangspunktet ble bygget på ulovlige premisser.