ServiceRN

Bare 33% av strømmen fra vind produksjon, slipper ut på nettet.

Uten tilstrekkelig trafostasjoner og overføringslinjer til å tappe/fordele energien fra alle vindkraftverkene i RN, så blir dessverre noen vindparker tilkoplet nettet  i Rio Grande do Norte og dette utgjør et tap på 66% av den genererte  kapasiteten. Altså av mer enn 900 megawatt (MW) som er installert kapasitet, så blir bare 300 MW (1/3 av totalen) benyttet aktivt. De 600 MW som ligger inaktivt ville være tilstrekkelig til å forsyne et område  på  størrelsen av Rio Grande do Norte. Nye beregningen er sentrum for strategier på naturressurser og energi (kjernen), men blir vedlikeholdt av nasjonale fornybare energiselskaper og utenlandske selskaper. Overføring systemet har nå så store tekniske at staten snart ser seg nødt til å komme på banen, for man kan bare ikke ha 600 MegaWatt liggende ubenyttet når det er strømrasjonering andre steder pga vannmangel i hydro-kraft? Det blir bare for dumt!

Man har nå satt igang en stor kartlegging av overføringsnettet med koplingsstasjoner, trafostasjoner og selve høyspentnettet og alt er meget underdimensjonert, slik at man lever på kanten av stupet hele tiden. Skulle en større brikke svikte i systemet, så finnes det ikke omkoplingsmuligheter eller reserve-kapasitet å sette inn i nettet pga manglende koplingsmuligheter. Hele system ligger 20-25 år etter i tidsperspektivet og sakker/lagger ytterligere etter mens «ekspertene» tegner og forteller på kammerset?
Dobrevê Energia s (DESA), en av de første til å installere vindmølle parker i RN, har nå utsatt planleggingen på å investere R $ 1 milliard i Rio Grande do Norte. Selskapet har allerede investert $ 1.2 milliarder i åtte vind-parker og de siste fem er fullført de siste 7 månedene.-fem av dem fullført syv måneder– men de har foreløpig ikke har generert en enkelt kilowatt (kW), grunnet mangel på overføringslinjer og koplingsstasjoner i området. «Vi investerer $ 1,2 milliarder i disse åtte parkerne, uten å ha vurdert beløpsgrensen kontra vinden under målingen. Vi kunne lett doble denne investeringen, og bruke over r $ 1 milliard reals til, hvis det var overføringslinjer, trafostasjoner og koplingsnett i staten, sier Carlos Augusto Brandao, President i DESA, i et intervju med avisen Tribuna do Norte.

Selskapet, som har mer enn 500 MW i prospektering i RN og 1,3 gigawatts (GW) i installert ferdig kapasitet i landet, har fått tillatelse av denføderale regjeringen til utbyggingen, men blir forhindret fra å selge denne kraften på det åpne markedet. «Vi har mulighet for å levere parker med kapasitet til å dekke et forventet forbruk, opp til et år i forveien. Vi kunne selge denne energien på det frie markedet, hvis det var nok overføringslinjer etc. «.  RN kunne blitt et forbilde på energi som kunne levere selv under tørkeperioder som nå.

CPFL konkluderte med syv store vindparker i RN, med turbin Propeller er stoppet opp og bare venter på overføringslinjene og trafostasjonene. Problemene påvriker også den pågående genererte energimengden som lever farlig nære et sammenbrudd. Forrige uke, sa bioenergi selskaper at to parker som opererer i RN, og fire andre under innstallasjon, at de ville overføre fire nye parker budsjettert til R 440 millioner reals til området Maranhão, hvis overføringsproblemer ikke snart blir løst. I motsetning til DESA og CPFL, som er blitt stoppet, kan parker med bioenergi som allerede enda selger energi stadig operere innfor hva som nettverket tåler. Men man legger merke til en tendens  for at trafostasjoner i staten ofte må stenge ned tilførsel fra to store kraftverk mer enn 30 ganger i 2012, med et generert  tap på nesten $ 228 tusen for selskapet og alt skyldes det skrøpelige overføringsnettet.. «Vi har bare ikke kan råd til denne form for skade,» sa presidenten i selskapet, i et intervju med Sergio Marques, til avisen Tribuna do Norte sist fredag. Han ble direkte spurt for National elektrisk energi Agency (ANEEL) vedrørende overføringen spesifikt for en av de fire vind-parkene.

Så det er såvisst ingen mangel på elektrisk kraft i RN, bare et evig rot og surr med et allerede antikt høyspent overføringsnett, som mangler koplingsstasjoner, paralelle reservelinjer og store trafostasjoner som kan senke kostnadene ved at man transformerer opp spenningen og kapasiteten på lang-linjene.

Det er meget forbausende at RN bruker opp til flere ganger så lang til å planlegge en slik nødvendig infrastruktur, enn hva andre sammenligningsbare stater gjør – er det alt for mange kokker i RN – eller?

Nå er igjen staten RN på banen og lover bot og bedring innen september 2013 – men igjen – som brassene sier – vi skal tro på det, når vi kan ta på det. (ikke høyspenten da).

Skal vi le eller gråte – eller bare gremmes som vanlig?