ServiceRN

Det er ingen vits i å åpne kranen lenger.

……. for det kommer ikke noe vann allikevel. Vanligvis en dagligdags ting og rutine for de fleste av oss alle i RN. Men  for mer enn en måned, så har vannforsyningen kollapset fullstendig i 9 byer/kommuner. Med tørre kilder for vann, så er  kommunale ledere forpliktet til å innføre en alternative politikk eller tilltak for å fremskaffe vann. . Ipueira, 305 kilometer fra  Natal, beliggende midt i  «vann – dalen» er nå nødt til å begrense tilgangen ned til 40 liter drikkevann per dag mens andre kommuner nå er meget nære en liknende situasjon, da gjennomføring av tilltak fra vannverkene, nærmest har gått inn i en dvaletilstand og det eneste man gjør, er å toe sine hender?

Sammenbruddet i leveringen av drikkevann, er en av de mest alvorlige konsekvensene av tørken som har herjet den fattige staten Rio Grande do Norte siden i fjor. I utgangspunktet har landbruksproduksjon blitt hauset litt opp pga litt regn, men det varte ikke lenge, for nå er situasjonen like ille om ikke verre. Vannmangelen er rett og slett en forbannelse som rammer alle i dette området. Data fra føderasjonen for landbruket og oppdrett i staten (FAERN) peker mot en alvorlig 70% reduksjon i matproduksjon og tap av husdyrflokker på mer enn 40%.

Uten regn og under solen sterke varmestråling så øker bare avdampingen ytterligere og  volumet av vann har falt bratt nedover og sammenbruddet som nå er annonsert var en uunngåelig følge av dette dessverre.

Perioder med tørke er en del av historien til nordøst området i Brasil. Den første rapporten om tørke i RN refererer til perioden mellom 1583 og 1585. Portugisisk jesuitt Orden ved Fernão Cardim registrert en stor lang tørke og sterilitet i provinsen. Fem tusen indianere ble tvunget til å flykte innlandet av pga sult og nød og hjalp lite å be om hjelp fra de hvite.

Gjennom årene fulgte flere slike ulykkelige episoder med tørke-ulykker. I tillegg til perioder med tørke, ser man kunngjøringen av vann-mangel med påfølgende arbeider i infrastruktur forbedringer i gamle bøker og tidsskrifter. I Rio Grande do Norte selv etter etableringen av statens komitee for nødstiltak for å bekjempe effektene av tørke, i fjor og under dagens scenario setter man spørsmålstegn ved  effektiviteten til denne kommiteen?. Effektene forventet av dem som bor i den halvtørre er ennå ikke merkbare engang, sier man på den fronten.

Vann infrastruktur RN

Annonserte arbeider som er lovet er både punktlig og palliative, men hva hjelper vel det.

Rørledningen oppe fra langt vest i området som er  budsjettert til R $ 154 millioner og med en lengde på 288 kilometer, har drøyt ut i tid helt siden 2010. Siste prognosen for en fullføring av prosjektet var nå sist i juli. Lederen for Secretaria de Estado e  Ambiente e Recursos Hídricos (Semarh), Leonardo Rego, sier nå at man trenger enda en måned til å fullføre arbeidet. «Vår forventning er at alt er klart i oktober sier han.  Natalenserene sier som vanlig; Vi skal tro på dette, når vi kan ta på det! (eller drikke dette vannet)

SEMARAH og vann og avløp selskapet i Rio Grande do Norte (CAERNaern) forsøk igjen å skape en illusjon om at alt er under kontroll – bare så synd at dette er på papiret.  Dette er en rørledning som ville koble Santa Cruz dammen til dammen Pau Dos Ferros. På grunn av nødssituasjonen nå også ved Pau dos Ferros, så  har man registrert  tre måneder med avvik av Caern, der de vil endre den opprinnelige designen. Ideen er å bygge en ny pipeline for å redde ansiktet til  Caern. De sender nå forslaget til departementet for integrering [MI] for å prøve å sikre mere vann-ressurser «, forklarer de til media.

Denne nye rørledningen ble først ikke akseptert av MI, da de mente at den nye rørledningen fra elven Sao Franciso ville løse hele problemet, men etter at tørke scenarioet har ytterligere forverret seg, så skal de se på anmodningen en gang til.

Også anbuds  forsinkelse av  restaurering av fire store eksisterende demninger i staten RN, gjør ikke saken noe bedre for de tørstende menneskene og dyrene i RN? Kanskje på tide å få ut albuen snart og å gjøre noe konstruktivt, istedet for å slå hverandre i hodet med nye vann prosjekter – på papiret?

Vi her i morgensolen på gjerdet vårt, må nok innrømme at vi har sett mange prosjekter i RN avgå en stille død på papiret istedet for å komme innbyggerene i staten tilgode – dessverre. Men, slikt blir man også vant med – etter en stund?