Arkiv

De hjemløse er nærmest usynlige for samfunnet?

De hjemløse er usynlige for samfunnet.

Centro de Referência em Direitos Humanos da Universidade Federal gjøre Rio Grande Norte (UFRN) har de siste syv månede ejobbet med å kartlegge forholdene til de mennesken som bor på gaten i Natal. Antallet mennesker kartlagt som er i en slik situasjon, er ca. 3.000 i hovedstaden.

«Dette er et betydelig antall, men vi vet likevel at antallet nok er enda større enn dette, sa Hellen Almeida, som er en av forskerene som jobber med saken og endel data er heller ikke frigitt for bruk i media.

Emanuel AmaralMorando på gaten i Natal, lever av å plukke opp søppel. I tillegg til hans kone, så er han avhengig av sin andre beste-venn, hunden sin.

 

Hun sa at om morgenen når gatene vrimler av folk, er den beste tiden av døgnet for å kunne karre til seg en slant som kommer godt med utover resten av dagen – påleting etter søppel som kan omsettes i penger. Myndighetene og den kommunale politikken for sosialt arbeid, er av en slik art at de hjemløse lett faller mellom to stoler og blir ikke fanget opp av noen av etatene som burde se disse menneskene sine problemer, men det virker heller som om disse er usynlige for myndighetene og totalt faller utenom en kommunal politikk på områdene sikkerhet, utdanning, helse, sysselsetting og inntekter, fordi nå for tiden er det ingen samordning i levering av tjenester til denne målgruppen.

«Noen av disse menneskene har opptil tre fullførte arbeidsopplærings-kurs, men når de søker arbeid faller de straks igjennom hos arbeidsgiverene pga at de er husløse og lever på gaten.

Flere av ekspertene som kartlegger disse husløse menneskene, mener at kommunen må totalt forandre politikken sin når det gjelder å skape en ny kultur for intersectoral tilnærming, slik at offentlig politikk kan få en dialog til å forandre livet til disse menneskene.

Denne husløse målgruppen faller også lett ned i fallgrubene til narkotika, alkohol, nikotin og kriminalitet – ikke fordi at de vil – men fordi at de ikke ser noen annen mulighet?

Befolkningen som lever på gaten, er ikke havnet der av fri vilje, men som regel av en rekke uheldige omstendigheter. Ingen må tro at en fullt arbeidsfør mann og kvinne med tre barn lever ute på gaten av fri vilje – de bare forsøker å overleve så godt de kan. Man kjenner seg lite som en del av samfunnet når man blir spyttet etter, truet med vold og fantejaget opptil flere ganger om dagen. Det burde ikke være så vanskelig å forstå for oss på «den grønne gren»?

Den nye nasjonale bevegelsen (Street) til støtte for gatenes befolkningen har eksistert siden 2004. De er nå på banen i 10 stater og laget bare for folk som gatebarn og andre som sover og streber rundt gatelangs. Denne bevegelsen er politisk, men fullstendig ikke-partisk, dvs. kampen for en inkludering av gatens befolkning må inn i offentlig politikk, så vil man se at det er nøyaktig de samme resultatene/reglene som gjelder menneskerettighetene for også denne av befolkningen i Brasil?

Har regjeringen virkelig data eller profilene på disse gatens befolkning, for å implementere disse i sin inkludering i politikken rundt disse menneskene? Eller er det virkelig slik at en stor gruppe av de svakeste av de svake, fremdeles er helt usynlige for regjeringen – når det virkelig kommer til stykket?

Vi som nyter tilværelsen her på gjerdet vårt i den herlige morgensolen og nok bare har små trivielle problemer i våre hverdager som f.eks. skal vi ha noe ekstra godt å spise idag og ikke «får vi noe å spise idag»!

Vi får diskutere problemet mens vi fortærer det bugnende innholdet i frokost-kurven vår – strekker oss mot solen og later som om vi ikke kjenner den svake bi-smaken på den deilige maten.

132353