ServiceRN

Vekker-klokkene har ikke ringt enda,når de allerede har tatt de første skrittene på vei mot arbeidet sitt. Den salte luften har i løpet av mange år satt sine tydelige på spor på arbeidstøyet og de slitte hendene/fingrene  pluss de tunge skuldrene forteller sitt tydelige språk om et hardt liv for de lokale fiskerene som enda bedriver den eldgamle fiske-tradisjonen i Natal.

Changiz Alexandre i Ponta Negra, har rømt stranden pga all granitt-steinen som er tilkjørt langs den tradisjonelle fisker-stranden og avsluttet et kapittel for godt. Langs Redinha stranden så ser man samme tendensen med et redusert antall fiskere innom leveransene av fersk fisk, som derfor har økt prisene både  på Ponta Negra og Redinha fiskemarkedene

På strendene Redinha og Ponta Negra-stranden, i Natal og Pirangi sør ved Nísia Floresta, har fiske aktiviteten vært den aller viktigste inntektskilde for de fleste av familiene der, men fisket er nå dømt nedenom mot sin slutt, iølge uttalelser fra fiskerene der. I tillegg til sin alderdom så lider de fleste av sykdommer relatert til dette yrket og barna ønsker så absolutt ikke å følge i fedrenes fotspor opplyser de til media. I år 2001 var det ca. 1.500 som levde av fiske i området  i Natal, men pr. idag er det bare ca. 800 tilbake av dem.

«Guttene ble født og far tok å lærte dem opp til å bli fiskere som ham, men idag så vil de heller studere og få seg et annet yrke. De ønsker ikke å bli fiskere lenger, fordi de sier at det ser hvor vondt jeg har i hendene mine og hvordan jeg sliter for å ha nesten ingenting tilbake, sier han. Jeg har 3 sønner sier  Manoel dos Santos da Silva, best kjent som Santino, 74år, som har fisket i bare 15 år tidligere. Nå er jeg pensjonert, men hver dag går han en tur til stranden og får litt mosjon og litt ekstra sunt tilskudd til matforsyningen til familien i form av litt fersk fisk og jeg har ennå ikke glemt mine gamle kunster . Man kan ikke bare ligge i en hengekøye hele dagen og sløve her, som han sier.

Flere av de gamle fiskerene forteller liknende historier med nok av sønner, men ingen som vil bringe de gamle fisker-tradsjonene videre innen familien dessverre. En fisker er en hurtig utdøende kategori i Natal sier de alle til journalisten, dette yrket er dødsdømt langs kysten nå. Når man ser de stive gamle krokete gikt-brudne hendene til de gamle, så har man ingen problemer med å forstå vei-valget til de unge av idag?

Tidligere så lå en dagsfangst på vanligvis rundt 300 reals, men idag er du heldig om du får 80 reals opplyses det på fiskerbrygga. Og, når alt bare er blitt dyrere og dyrere, så er det ikke vanskelig å forstå at de gamle yrkesfiskerene er inne i en ond sirkel og sliter med å holde mat på bordet, samtidig som helsen skranter mer og mer.

Vi som bedriver et slaraffenliv her på gjerdet vårt i morgensolen, føler nok et aldri så lite stikk i hjertet vårt når vi leser om sånt og hvordan man sliter for å få endene til å møtes – ikke så veldig mange stenkast fra gjerdet vårt her i det grønne. Hadde vi vært «allmektig» og hatt krefter og hatt overnaturlige egenskaper, så skulle vi gjerne ha hjulpet dem alle sammen – med et smil på leppene – men det er vi ikke, så derfor hjelper vi våre brassevenner så godt vi kan og gleder oss over gleden de viser oss for hjelpen vi yter til noen utvalgte få.

Men frokost-kurven kom opp på bordet nå og det er tid for litt «input» men fisk glimrer alltid med sitt fravær der. Fisk er nemlig dyrt i Natal og blir stadig bare dyrere og dyrere som så mye annet nå for tiden.

Men, fortsatt God søndag!